Forskning og utviklingHelse og livsstilHelse, miljø og sikkerhetMiljø

Hva er svaret på livet? Det å leve lenge og godt?

Hva er svaret på livet?

Det dukker stadig opp artikler som handler om «hemmeligheten for å leve lenger», «hvordan holde seg frisk og leve lenge», «hvordan du kan vokse ved å gå ut av din komfortsonen» etc. Titlene på både artikler, video, kurs og hva det måtte være, er mange. «Rådene» kommer fra en rekke ulike kilder – og mange virksomheter  driver også kommersielt på dette området.

Webinar og kurs finner du om de fleste tema, og det er utrolig hva man kan lage kurs eller skrive bøker om, men det å hjelpe andre med utfordringer, det er det penger i. Veldig mange tjener nå store summer på å gi generelle og helt logiske råd om hva akkurat Du bør gjøre for å leve det livet du ønsker, leve lengst mulig og hvordan du skal klare å komme deg ut av en ond sirkel istedenfor å stagnere og bli stående på stedet hvil, uten at noe skjer.

Det forskes enormt mye på hva man skal gjøre for å leve lengst mulig. Her prøver man å analysere fakta og finne svar – men hvor god er forskningen på dette området? I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss hva SSB har sett på, når det gjelder det «å leve lengst mulig».

Så kan man stille seg selv spørsmålet «Er målet i seg selv å leve lengst mulig?» – eller bør fokuset være på det å nyte og leve livet? Noe som for mange betyr å gjøre det man drømmer om og trives med, uavhengig av hvor lenge man måtte leve. Sistnevnte er det for øvrig ikke vi selv som er «herre» over, men ja.. Noe kan vi med stor sannsynlighet gjøre for å få flere år på denne kloden. Enten det er å sikre oss selv en bedre helse, holde oss unna risikofylte situasjoner eller kanskje det å velge et yrke som ikke tærer på kropp og hode.

Kan viktigheten av «det sosiale» erstattes?

«Den sosiale biten» skal visstnok gjøre at man lever lenger i følge forskning, forutsatt at det sosiale beriker ens liv og helse. Denne «sosiale delen» kan til en viss grad erstattes av andre «elementer» i livet som får en til å trives. Nok en gang forutsatt at man trives med «et mindre sosialt liv enn andre», og at det «mindre sosiale livet» ikke går utover fysisk og psykisk helse. Da vil «den sosiale delen» være en langt mindre viktig del enn de andre områdene man selv verdsetter høyere, men vi er alle mennesker med følelser og behov. Dersom det grunnleggende ikke blir dekket, så må dette dekkes av andre elementer – som kan være alt fra interesser, det å etablere og skape gjennom kreative prosesser og lignende. Det vil si de elementene som beriker ditt liv, slik at du blir mindre avhengig av den sosiale delen som vi mennesker i utgangspunktet har et behov for å dekke inn. Dersom «andre elementer» ikke klarer å oppveie mot fraværet av det sosiale, så kan dette ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse, og livet og levealder i sin helhet.

Hva så med «et sosialt liv på nett»? Kan det likestilles med det sosiale liv i «den virkelige verden»? Hva er forskjellen? Et sosialt liv i den virkelige verden betyr ikke nødvendigvis fysisk nærhet til andre mennesker, så er det da egentlig noen forskjell?

Vi skal nå se på SSBs statistikk om forventet levealder i ulike yrkesgrupper. Kanskje det kan gi oss flere ledetråder på hva som skal til for å få et langt liv, slik noen ønsker?

Høy utdannelse og et godt arbeidsmiljø = høyere levealder

SSB har som nevnt sett på forventet levealder blant ulike yrkesgrupper. En av de publiserte artiklene har tittelen: «Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv» (2016).

Tittelen forklarer kort oppsummert innholdet i artikkelen, hvor det er akkurat de med høy utdanning og de med et godt arbeidsmiljø (lav forekomst av arbeidsmiljøproblemer og lav forekomst av kjemiske miljøbelastninger) som lever lengst.

Hvordan leve lenge?

Hvordan leve lenge?

«Studier av dødelighet etter yrke har vært et klassisk tema i dødelighetsforsk­ningen. På 1970- og 80-tallet ble det gjennomført flere slike arbeider i Statistisk sentralbyrå (SSB), og en oppsummering er gitt av Borgan (2009). Nylig ble de supplert av en analyse med utgangspunkt i data fra perioden etter årtusenskiftet (Borgan og Texmon 2015). Først og fremst har nye kilder for yrkesopplysninger kommet til, og i tillegg følger inndelingen av yrkene en nyere standard (se tekstboks om yrkesstandarder)». Kilde: SSB

Har SSB et feil fokus i sine analyser?

Er det så enkelt, at høy utdannelse og et godt arbeidsmiljø gjennom det å ha det bra på jobb uten kjemiske miljøbelastninger – vil gi deg et lengre liv?

Dette er selvsagt også individuelt og avhenger av en rekke andre faktorer i tillegg. Er da statistikken og vurderingene til SSB feil? Isolert sett, så er SSBs faktorer viktige elementer i det totale bildet, men de forklarer kun en liten del av det hele, og det de kaller «utdannelse»; hva representerer «utdannelse»?

Dersom vi ser på stillingene for menn og kvinner, så fokuserer de på faglig dokumentert utdanning. Basert på dette, så kan vi si: «Desto lenger du sitter på skolebenken, jo lenger lever du – uavhengig av hva slags utdannelse og yrkesvei du tar». En lang utdannelse betyr heller ikke nødvendigvis «høy inntekt», da vi også ser yrker i toppen av disse tabellene som ikke akkurat er de best betalte yrkene. De som ligger i toppen av tabellen, er de med en lengre utdannelse enn gjennomsnittet.

Når man tar med faktoren utdanning, så er dette ofte en symbolsk betydning for «kompetanse». Kompetanse er igjen ikke kun utdannelse, men utdannelse og erfaring. Kompetanse gjennom erfaring er ikke nødvendigvis faglig dokumentert.

Av den grunn, så blir det galt å legge faktoren «utdannelse» som SSB har gjort her, til grunn for å se på levealder. «Høy utdannelse» betyr i denne statistikken ikke «høy utdannelse», men «antall år på skolebenken». Kurs, sertifiseringer og annen type etter- og videreutdannelse er heller ikke tatt med – noe som gjør denne statistikken «litt for enkel». Vi er nødt til å gå dypere og da se på hva disse med «høy utdannelse» (yrkene) har til felles for å kunne finne svar på hva som gjør at man «kan leve lenger», noe som med stor sannsynlighet kan være:

  • lav fysisk arbeidsbelastning
  • løpende krav til å holde hodet i form ved å stadig måtte oppdatere seg på ny kompetanse
  • lav forekomst av kjemiske miljøbelastninger

I tillegg avhenger «lengden på livet» som nevnt av en rekke andre faktorer. Det kan være gener, selvpåført risiko (f.eks. røyking), annen type risiko i livet som ikke er relatert til jobbhverdagen. Dette kan f.eks. være gjennom hobby, familie m.m.

En annen interessant faktor for de som befinner seg i toppen av denne tabellen, er risikoen leger og sykepleiere utsettes for. Jfr. artikkelen på NRK.no «Svidd menneskekjøtt kan skade leger og sykepleiere på operasjonsstua» – hvor både leger og sykepleiere ofte utsettes for svært skadelig kirurgisk røyk.

Det store spørsmålet – Hva ønsker du å gjøre i livet / få ut av livet?

Uavhengig av alder,  utdannelse, yrkesvei og valg i livet – og alle de andre faktorene som kan påvirke negativt eller positivt for vår levealder, så er det viktig at du bruker tiden på det du synes er viktig og riktig i livet. Det er ikke alle som er like heldige og har helsa i behold. Noen får også diagnoser som de gjerne skulle ha vært foruten, uten i det hele tatt å ha vært skyld i årsaken selv. Slike tilfeller er tragiske. Livet er sårt og det er dyrebart.

Så hva slags liv ønsker du deg i bunn og grunn?

Kanskje et liv hvor du kan se tilbake og tenke; jeg gjorde og brukte livet mitt til noe bra (enten for meg selv eller andre). Ja, jeg kunne ha gjort «ting» annerledes, men livet jeg har hatt, det har vært fint, utfordrende, utforskende, lærerikt, fylt med gleder og sorger (nødvendig for å vokse, få drømmer og kunne gå i riktig retning) – og et liv jeg ikke ville ha byttet ut ? Jeg har vært der for andre og vært der for meg selv. Det må være svaret på livet ?

Så, lev livet i dag – før «dama med ljåen kommer og tar deg»! Er du en av de som har fått livet i gave, med god helse? Ta vare på muligheten. Du vil aldri få tiden igjen.

Ansattnett.no / Per-Espen Kindblad