Arbeidstakernes informasjonssted på nett! Siste nytt for ledere og ansatte :)
Bots, chatbots, kunstig intelligens og Big Data
Bots, chatbots, kunstig intelligens og Big Data
Hva er egentlig en bot? For å gjøre det hele nokså enkelt; en bot er et program, dvs. en kode som er skrevet for å...
Les mer
Disruptiv Teknologi (Disruptiv innovasjon)
Disruptiv Teknologi (Disruptiv innovasjon)
  Tenk deg at du driver en virksomhet som leverer et kjent og godt innarbeidet produkt til markedet. La oss f.eks. si at du er...
Les mer
5 ting å tenke på før du ansetter midlertidig ansatte
5 ting å tenke på før du ansetter midlertidig ansatte
Dersom du skal ansette midlertidig ansatte, så er det flere ting du som arbeidsgiver må være klar over. Her får du et innblikk i 5...
Les mer
Helseteknologi og fremtiden
Helseteknologi og fremtiden
  Helse- og omsorgssektoren trenger teknologi. Skal vi klare å få til mer effektive arbeidsprosesser ved sykehus og andre behandlingssteder, bedre helsesystemer generelt - og...
Les mer
Fremtidens reiseliv – Teknologi viser vei
Fremtidens reiseliv – Teknologi viser vei
Mange av oss har allerede sjekket inn egen bagasje på flyplassen (uten å måtte bruke en evighet i kø), men de fleste har ennå ikke...
Les mer
AksjeNorge – lær om aksjer og aksjer for ansatte
AksjeNorge – lær om aksjer og aksjer for ansatte
AksjeNorge er en ikkekommersiell stiftelse som driver med allmennopplysning og kunnskapsformidling om aksjemarkedet. På denne siden får du muligheten til å lære mer om aksjer...
Les mer
Gründer? Etablere virksomhet? Behov for støtte?
Gründer? Etablere virksomhet? Behov for støtte?
Altinn Altinn.no har samlet det du trenger å vite for å etablere deg som næringsdrivende og drive næringsvirksomhet i Norge. Velg emne, så ledes du gjennom...
Les mer
Cobots vs tradisjonelle roboter
Cobots vs tradisjonelle roboter
Collaborative robots (cobots) er den nye trenden innen robotteknologi som skal sørge for en effektivisering i flere virksomheter. Hva er så forskjellen mellom cobots og...
Les mer
Hva kan du om energi og miljø?
Hva kan du om energi og miljø?
Alternativ fornuftig energi (fornybar og "grønn" energi) er inn i tiden. Det snakkes mye om solcellepanel, vindmøller etc. - og ikke minst; hva skal vi...
Les mer
Trading basert på candlesticks
Trading basert på candlesticks
Mange tradere følger med på linje- eller bargrafer, men hvorfor ikke få mer ut av de samme trendene? En mer avansert og informativ form for...
Les mer
Prisindeks for brukte boliger
Prisindeks for brukte boliger
Statistikken måler verdiutviklingen på alle brukte boliger, basert på løpende prisopplysninger over brukte boliger som omsettes i fritt salg. Tallene sesongjusteres etter et stabilt mønster...
Les mer
Bytt bank – Tjen penger!
Bytt bank – Tjen penger!
DnB m.fl. banker fortsetter å sette ned sparerenta, så jeg anbefaler alle å bruke f.eks. Bank Norwegian. Bank Norwegian gir 1.75 % rente mot DnB’s...
Les mer
Automatisk strømmåling og personvern
Automatisk strømmåling og personvern
Automatiske målesystemer (AMS) er en teknologi som måler strømforbruk. Samtidig kan de registrere hva som skjer i hjemmet. Alle strømkunder får nye og smarte strømmålere...
Les mer
Hva kan du bestemme selv?
Hva kan du bestemme selv?
Det er viktig å være klar over at du i utgangspunktet har selvbestemmelse i alle saker som angår din helse fra du har fylt 16...
Les mer
Nytt fra Arbeidstilsynets sykdoms- og skaderegister
Nytt fra Arbeidstilsynets sykdoms- og skaderegister
I 2016 mottok Arbeidstilsynet 2345 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom. Støyskader er fortsatt den diagnosen som blir meldt mest (49 %), og håndverkere er...
Les mer
Nytt krav om elektroniske oversiktslister
Nytt krav om elektroniske oversiktslister
  Fra 1. juli gjelder et nytt krav om at oversiktslister over arbeidstakere på bygge- og anleggsplasser skal føres elektronisk. Oversiktslisten skal også inneholde HMS-kortnummeret...
Les mer

Bots, chatbots, kunstig intelligens og Big Data

chatbot, bot, kunstig intelligens, big data
Chatbot

Hva er egentlig en bot?

For å gjøre det hele nokså enkelt; en bot er et program, dvs. en kode som er skrevet for å utføre en eller flere oppgaver basert på det vi ønsker at programmet skal gjøre. Det finnes enkle bots, men også mer avanserte som benytter kunstig intelligens (AI).

En bot kan utføre strukturerte og repeterende oppgaver mye raskere og mer nøyaktig enn hva vi mennesker er i stand til å klare. Et eksempel er automatisering ved å hente og indeksere innhold fra nettsider (web spidering / crawling) – hvor store virksomheter som Google har muligheten til å analysere, strukturere og re-indeksere et hav av filer fra servere overalt i verden – for så å gi brukere en enkel måte å finne fram til dette innholdet på. Man kan jo tenke seg selv hvordan verden ville ha sett ut, uten søkemotoren Google (uten bots ville Google aldri ha blitt en virkelighet).

Samtidig har også denne muligheten til å indeksere «alt innhold» gitt en rekke flere tjenester fra Google og andre. Strukturert innhold er nøkkelen til suksess på mange områder. Bare tenk på hva man kan bygge og tilby av tjenester dersom man hadde hatt alle de dataene man ønsket seg tilgjengelig i et godt format. Mulighetene er uendelige.

Bots og den historiske utviklingen

Det er en rekke bruksområder for bots, og ikke minst kan en bot være tilgjengelig 24 timer i døgnet uten behov for verken pause, ferie, mat eller lønn – noe som kan redusere en virksomhet sine kostnader enormt – og akkurat derfor har mange virksomheter i en årrekke automatisert oppgaver gjennom å lage script. «Bots» er inn i tiden, men bots har vært brukt av mange uten at man nødvendigvis har kalt dette en bot eller har gitt et navn til sitt smarte automatiserte script som sparer en virksomhet for store utgifter eller effektiviserer arbeidsprosesser, slik at ansatte kan fokusere sine ressurser på andre krevende oppgaver hvor det virkelig er behov for menneskelig kompetanse og egenskaper.

I 1964 startet utviklingen av ELIZA ved MIT Artificial Intelligence Laboratory. Dette var et program som simulerte dialog mellom menneske og «maskin». Et program for naturlig prosessering av språk (et felt innenfor informatikk og lingvistikk), som ble skapt av Joseph Weizenbaum og lansert i 1966. ELIZA ble designet som en slags psykoterapeut, og stilte brukeren spørsmål med bakgrunn i hva man sa eller hva man svarte. Senere har det kommet en mengde andre, som med varierende hell og hensikter har kunnet kommunisere med brukerne. En nyere og mer kjent chatbot er Apples program Siri, som er innebygget i blant annet iPhone.

Chatboter kan være regelbaserte som ELIZA eller bruke maskinlæring (en del av den kunstige intelligensen). De regelbaserte botene er veldig begrensede, og de kan kun bli så smarte som de er programmert til å være.

Botene som bygger på maskinlæring bruker mønstergjenkjenning, og tar intelligente beslutninger basert på informasjonen de får inn.

Noen av de andre eldre botene som mange kjenner til, var tilgjengelig via Internet Relay Chat (IRC) fra rundt 1988. Dette var boter som hjalp brukere med å holde liv i chattekanaler – for å forhindre at servere stengte chattekanalene på grunn av inaktivitet, i tillegg til å gi enkel hjelp til nye brukere på chattekanalene (automatiserte «spørretjenester»). I 1999 kom de første kjente botnet-programmene (Sub7 og Pretty Park). Dette var trojanere og «ormer» som opererte i IRC-nettverket. Formålet med disse var at de skulle installere seg selv i all hemmelighet på maskiner. Kort tid etter, så kom IRC-bots som Gtbot, Agobot og Spybot. Gitbot kunne starte DoS-angrep gjennom script trigget av handlinger på IRC. Gjennom Agobot var ideén å sette opp en bakdør som seinere kunne benyttes til angrep. I 2003 kom Spybot på banen med key-logging og spam-meldinger i botnett. IRC-protokollen har derfor vært med på å gjøre botnett til en «suksess», og med tiden har det vokst fram boter som har påvirket samfunnet både negativt og positivt.

Rundt 1994 kom den første web crawleren (WebCrawler) som ble brukt til å indeksere nettsider. AOL tok denne i bruk i 1995, som igjen ble kjøpt opp av Excite i 1997. Googlebot ble opprinnelig kalt BackRub da den ble utviklet i 1996.

Positive og negative sider med den teknologiske utviklingen

Det er mye positivt bots har bidratt med på mange områder, men det finnes også en skyggeside som nevnt tidligere. Kriminelle kan benytte slik automatisering til å overbelaste nettverk, innhente (stjele) personlig informasjon og infisere systemer med ondsinnet kode. Vi kjenner jo alle til spam via e-post, og bots brukt til spam er blitt nokså vanlig. I tillegg er det også et marked for bots for klikk på poster (les: poster på Facebook), øke antall likes og det å øke trafikk på nettsider. Årsaken er selvsagt å gi en Facebookpage, en nettside etc. økt verdi (men på et «falskt» grunnlag – ofte for å hype opp verdien av et selskap).

Det vi kjenner som «Internett» i dag, ville aldri ha vært mulig uten bots. Webcrawlere gir oss en enkel mulighet til å finne informasjonen vi søker og såkalte chatbots gir oss stadig bedre muligheter til effektiv, rask og automatisert kommunikasjon uten behov for mennesker. Det være seg enkle spørretjenester (bots) med tagget innhold som returnerer relevant informasjon til brukeren basert på input fra brukeren, mer avanserte chatbot-løsninger som bedre forstår vårt naturlige språk, som kjenner til våre preferanser – og kan gi oss de svarene vi søker gjennom smarte chatbots som har kunstig intelligens som en del av de tekniske kvalitetene.

Hva så med tjenester som kan etableres gjennom å ha god brukerinnsikt og gode data tilgjengelig?

Det kan være alt fra spørretjenester for å gi brukere et svar på et spørsmål 24/t i døgnet, bots (programmer) som jobber i bakgrunnen på f.eks. servere som har som oppgave å utføre utregninger eller kontroller for å forenkle daglige arbeidsoppgaver (ved avvik så kobles ofte det menneskelige aspektet inn for å vurdere avviket), bots for å sette store datamenger (Big Data) i sammenheng og presentere viktige funn m.m. Maskinlæring («data mining») er her viktig – hvor teknikker hjelper oss til å håndtere store mengder data på en smartere måte. Ved hjelp av algoritmer som klarer å finne sammenhenger i et datasett får vi et bedre grunnlag til å ta de riktige beslutningene. Maskinlæring har som mål «å lære fra» data man har tilgjengelig, for å f.eks. forutse hendelser og utfall. Maskinlæring baserer seg på statistiske modeller, matematisk optimalisering og algoritmer som kan gi oss verdifull kunnskap.

De fleste virksomheter har mye verdifull data som hver for seg har sin «funksjon», men potensialet når disse dataene settes i en sammenheng gjør at man får en dypere innsikt – som igjen gjør det mulig å utforske nye forretningsmuligheter. Det er derfor viktig å vite hva maskinlæring kan tilføre virksomheten, og dette gjelder ikke bare for virksomheter innenfor området teknologi. Alle virksomheter har et uoppdaget potensiale til å forbedre seg basert på eksisterende data som i dag ikke utnyttes til det fulle.

Chatbots har også blitt populært med tanke på å effektivisere gjentagende arbeidsoppgaver og ikke minst kutte kostnader i virksomheter (i tillegg til å omorganisere, frigjøre ressurser og bruke ressursene på oppgaver som vanskelig lar seg automatisere pr. nå), og hvem vil vel ikke stille et spørsmål til en chatbot, få et raskt svar – istedenfor å være i telefonkø eller å taste seg fram via en telefontjeneste?

Spørsmål som stilles ofte til en veiledningstjeneste og som er forholdsvis enkle for en veileder å besvare, kan fint gjøres tilgjengelig via en bot, ev. en chatbot som er mer egnet til å forstå mer enn tagget innhold – og som også klarer å forstå «språket» til brukeren på en bedre måte. Kunstig intelligens kan også bidra til at chatboten kan lære av erfaring basert på løpende dialog med brukerne, men her er det også stor risiko for chatbot’n til å lære feil. Dette er et kompleks område som fortsatt har en lang vei å gå. Til nå er det mest treffsikre at en chatbot følger et sett med regler, dvs. triggerord som fanges opp i dialog med brukeren – hvor boten presenterer et mulig svar til brukeren – hvor brukeren så må bekrefte eller avkrefte om boten er på rett vei eller ikke. Har man gjort en god jobb med triggerord (ord og begrep man vet brukerne benytter), så vil man kunne komme langt – og kanskje også i de fleste tilfeller kunne gi korrekt svar til en bruker via botens første svar. For å forstå brukerne best mulig, må grundige analyser basert på statistikk fra ulike brukerinteraksjoner via ulike kanaler gjennomgås og jobbes med.

Hva er inn i tiden?

Meldingsapper er nå større enn sosiale nettverk, og du kjenner sikkert mange av de? Facebook Messenger, iMessage, WhatsApp, Skype og mange flere. Over 2.5 milliarder mennesker har minst én meldingsapp installert – og det er disse meldingsappene stadig flere virksomheter nå etablerer seg på. Mark Zuckerberg har uttalt at vi bør kunne kommunisere med virksomheter på samme måte som vi kommuniserer med vennene våre. Chatboter er nå bygd inn i disse meldingsappene, slik at man kan kontakte et firma direkte via Facebook og få svar av en chatbot umiddelbart. Det er lagt tilrette for at alle virksomheter på Facebook skal kunne lage sin egen chatbot til å svare på kundehenvedelser. Virksomheter som benytter chatbots via f.eks. Facebook Messenger kan komme i kontakt med eksisterende og nye kunder uten at sluttbruker trenger å installere en ny app for dialog, samtidig vil virksomheter kunne spare store kostnader istedenfor å utvikle egne apper for kommunikasjon med brukerne.

Gjennom Facebook Messenger kan man allerede i dag handle på nett, bestille både pizza og taxi, reservere bord, finne en date, prate med en virtuell assistent om alt fra triste til morsomme «ting» – og mye mye mer. Mulighetene kjenner ingen grenser – og her er det bare kreativiteten som setter en stopper. Mange av chatbot’ene som er laget, har kun til formål å kommunisere med brukeren – det kan være for å muntre opp en bruker ved å sende brukeren morsomme vitser eller filmklipp..eller rett og slett for å snakke med «en som kjeder seg». Hva får så en chatbot ut av dette? Det kan være alt fra flere følgere, økt salg eller rett og slett å samle inn data. Big data handler om å samle data som kan benyttes i ulike sammenhenger – og det å sitte på store verdifulle datamengder som kjenner brukerne (potensielle kunder), det har en enorm verdi for de virksomheter som klarer å utnytte dette på en god måte. Mange av dagens boter er etablert for å samle mest mulig informasjon om personen man har dialog med, for å samle store datamengder som gjør at chatboten selv utvikler seg – og sikrer et selskap god tilgang på nyttige og relevante data ved lansering av nye tjenester for å nå ut til ønskede målgrupper.

Ønsker du å handle via Facebook Messenger, så tilbyr en rekke virksomheter «handlehjelp». Her kan du stille spørsmål om produkter, få opp handlingsknapper for å velge om du er på utkikk etter klær til dame eller herre. Du blir presentert med bilder av f.eks. sko, kan sveipe deg gjennom et utvalg, få råd underveis – og så selvsagt shoppe.

HealtTap er en chatbot som gir deg svar på spørsmål om helse. Still et spørsmål og du får tips og lenker til artikler om problemstillingen. Det finnes også en rekke andre helse-relaterte chatbots. Virksomheter som Your.MD, Babylon Health og Baidu har alle jobbet med å utvikle chatbots for å besvare helsespørsmål. Pasienter (Messengerbrukere) kan stille spørsmål som: «Hodet mitt verker. Hva kan jeg gjøre for å få det til å stoppe?» Maskinlæring analyserer spørsmålene og gir brukeren et svar som inneholder flere mulige årsaker. Chatbot’n kan gi tips på hva man kan gjøre – men mange av rådene er selvsagt også å oppsøke lege. Slike chatbots har ikke alle svar – da de kun «kan» det de selv har av informasjon tilgjengelig i egen database, ev. tilgjengelig i tilknyttede databaser som supplerer med informasjon f.eks. gjennom et API.

Mange spår at chatbots vil erstatte mobile apper i fremtiden, men når det kommer til komplekse problemstillinger som innen helseområdet, så er det fortsatt svært utenkelig at chatbots vil kunne erstatte mennesker i det fulle og hele – men en viktig bidragsyter vil chatbots kunne være.

 

Ansattnett.no / Per-Espen Kindblad

 

Disruptiv Teknologi (Disruptiv innovasjon)

Disruptiv teknologi – Disruptiv innovasjon

 

Tenk deg at du driver en virksomhet som leverer et kjent og godt innarbeidet produkt til markedet. La oss f.eks. si at du er produsent av skrivemaskiner. Det kommer en ny aktør på banen som har laget produktet PC (Personal Computer) for privatmarkedet. Produktet har eksistert en del år (historien trenger vi ikke å ta akkurat her), men nå har tiden kommet for at PC skal ut til «det vanlige folk». Skrivemaskinen har fått konkurranse – og sakte men sikkert (fordi noen fortsatt tviholdt på sin skrivemaskin i en årrekke), så måtte produsentene av skrivemaskiner takke for seg etter en lang og ivrig «kamp» som også innebar en rekke moderniseringer av skrivemaskinen. De to siste amerikanske skrivemaskinprodusentene Smith Corona og Lexmark International ga ikke opp, selv om etterspørselen etter skrivemaskiner falt dramatisk på tidlig 90-tallet – hvor samtidig PC’er ble stadig rimeligere. Kampen var dessverre umulig å vinne, men heldigvis klarte noen produsenter av skrivemaskiner internasjonalt å omstille seg. Noen solgte allerede PC’er – og de virksomhetene som hadde flere ben å stå på, de taklet den teknologiske endringen.

«Smith Corona filed for Chapter 11 bankruptcy Wednesday (the last big-name American typewriter manufacturer has waved a white-out flag of defeat), saying competition from personal computers has eroded demand for typewriters and personal word processors».

Det banebrytende (disruptive) produktet «PC» ble rett og slett bedre å bruke enn en skrivemaskin – og på den tiden var PC et produkt som overrasket og hadde mange bruksområder. Det var enkle applikasjoner sammenlignet med i dag, men de var til nytte.

Hvor kommet uttrykket «Disruptive technologies» fra?

Uttrykket disruptive teknologier ble introdusert av Clayton M. Christensen. Han beskriver uttrykket videre i sin bok The Innovator’s Dilemma (1997). Her forklarer han hvorfor etablerte og veldrevne firmaer kan feile gjennom å «gjøre alt riktig» (f.eks, stadig forbedring av kvalitet og tett oppfølging av eksisterende kunder). Mange av de disruptive produktene og tjenestene er ofte innovasjoner som forstyrrer det eksisterende markedet og potensielt «tar livet av» produkter og selskaper som har operert i industrien i lang tid.  Ifølge Christensen mislykkes de nettopp fordi de fortsetter å forbedre seg på det som gjorde dem store, og ignorerer andre muligheter. Dette er the innovator’s dilemma. For å lykkes bør disse firmaene også investere i mindre lukrative markedssegmenter og utvikle et produkt som er rimeligere og mindre funksjonelt (for «billigmarkedet») – i tillegg vil andre disruptive produkter skape et helt nytt marked og ta kunder fra det opprinnelige markedet. I oppfølgeren hans, The Innovator’s Solution (2003) erstatter Christensen disruptiv teknologi med begrepet disruptiv innovasjon fordi han innså at noen teknologier egentlig er forstyrrende eller opprettholdende i karakter. Det er den strategien eller forretningsmodellen som teknologien muliggjør som skaper den disruptive effekten. Det er altså ikke teknologien i seg selv som er det avgjørende. Det er hva teknologien brukes til.

Disruptiv innovasjon er en innovasjon som skaper disrupsjon i eksisterende markeder og handelsnettverk. Disrupsjon i seg selv betyr forstyrrelse, omorganisering, uorden – og det er akkurat det som kjennetegner disruptiv innovasjon.

Vi skal se på noen eksempler på disruptive produkter/tjenester:

  • Smarttelefoner har nesten blitt allemannseie og de utkonkurrerte «den vanlige mobiltelefonen», samt PDA’er (håndholdt PC). I tillegg kom et godt utvalg av apper som gjorde MP3-spillere, kompaktkamera, kalkulatorer, vekkerklokker m.m. overflødige. For noen har også smarttelefoner erstattet PC’n.
  • Når sendte du et fysisk brev sist? Måten vi kommuniserer på oss i mellom er i stadig endring. Fysiske brev er ut, og inn kom e-post. I dag foretrekker mange å sende hverandre meldinger på Facebook messenger, Snap, Instagram, Whats App etc., men e-post er nok fortsatt den foretrukne kanalen blant mange ansatte verden over.
  • Facebook Workplace er nå en stor utfordrer til etablert programvare. «There are now grocery chains who use Facebook Workplace as their primary corporate information tool and airlines that use it as the default way to message flight crews. What started as an internal Facebook experiment to dogfood its Groups feature in 2011 is now threatening to become a disruptive force in enterprise software».

Facebook Workplace er et spennende case. Vi skal derfor bruke litt mer tid på akkurat denne disruptive tjenesten (produktet) som kan gi store konsekvenser for en rekke virksomheter – og ikke minst; her kan Facebook ta enorme markedsandeler.

Hva gir Facebook Workplace av muligheter?

  • Kan enkelt erstatte intranettet i din virksomhet med et godt kjent brukergrensesnitt
  • Du får et responsivt intranett som gjør deg operativ «på farten» via mobil
  • Det er enkelt å lage grupper og team (samarbeidsarenaer)
  • Dine ansatte kan lage, administrere og samarbeide om sider, dokumenter og notater
  • Direktekommunikasjon via chat, anrop (tlf.) og videokonferanse med kollegaer og samarbeidspartnere
  • Innebygget kunstig intelligens og maskinlæring (bots) for automatisering av oppgaver
  • Søkefunksjoner

«Starbucks says 80% of it store managers are using Workplace on a weekly basis. Rema 1000 supermarket chain in Norway has 10,000 employees and says over 80% of them of using Workplace. Facebook’s enterprise service has been a key component of digital transformation for both companies, which have a lot of workers that don’t sit at desks with a computers but rely on their phones to get information. Prior to Workplace, Rema 1000’s primary way of communicating with employees was posting bulletins on break room walls».

Fremtiden ser lys ut for de med visjoner, for de som tør det å «prøve og feile» – og for de som tar sjansen på å tenke annerledes. Det er viktig å ta seg tid til å tenke nytt – og det er alltid rom for forbedring, automatisering og effektivisering.

«A disruptive technology is one that displaces an established technology and shakes up the industry or a ground-breaking product that creates a completely new industry.  The explosion in popularity of mobile devices, social media, cloud solutions, big data and the Internet of Things (IoT) are forcing organizations to change the way they do business».

Teknologien forbedrer seg i et raskt tempo, og de virksomhetene som lykkes – det er de som klarer å forstå hvordan de skal bruke ny teknologi til å forbedre sine produkter og tjenester.  Samtidig er en viktig egenskap ved de som vil lykkes, at de klarer å lage/fornye sin strategi for nye forretningsområder, «se og tenke utenfor boksen» – i tillegg til at de klarer omstillingen som er nødvendig. «Timing» er svært viktig – fordi snart kommer konkurrentene på banen.

 

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

 

 

5 ting å tenke på før du ansetter midlertidig ansatte

Dersom du skal ansette midlertidig ansatte, så er det flere ting du som arbeidsgiver må være klar over. Her får du et innblikk i 5 av dem.

1: Hovedregelen er fast ansettelse

Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes fast. Det vil si at det skal ikke være en fastsatt dato for når arbeidsforholdet skal opphøre, men det løper inntil det blir sagt opp av en av partene i arbeidsforholdet. I flere situasjoner er det allikevel slik at arbeidsgiver kan ha behov for å ansette noen midlertidig. Dette har lovgiver tatt hensyn til, og i arbeidsmiljøloven § 14-9 finnes det derfor noen avgrensede muligheter for å ansette midlertidig.

2: Arbeidsavtalens innhold

Det finnes ingen standard arbeidsavtale og partene har stor frihet til å lage en avtale som passer for det konkrete arbeidsforholdet. I arbeidsmiljøloven § 14-6, finner vi minimumskrav til hva arbeidsavtalen skal inneholde. Merk deg at er arbeidsforholdet midlertidig, så skal arbeidsavtalen inneholde forventet varighet, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9.

3: Rett til sykepenger

Mange arbeidsgivere lurer på om midlertidig ansatte har krav på sykepenger ved sykdomsfravær. Så sant de oppfyller vilkårene for sykepenger i folketrygdloven så er svaret på dette ja. Det vil si at de blant annet må ha vært i arbeid hos arbeidsgiver i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør, og at de må levere korrekt dokumentasjon på fraværet. Det kreves altså ikke fast ansettelse for å ha krav på sykepenger.

4: Midlertidig ansatte kan bli fast ansatt

Arbeidsgiver kan oppleve at en som i utgangspunktet var ansatt midlertidig brått kan ha rett til å bli fast ansatt. Dette kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • Dersom det er en ulovlig midlertidig ansettelse. Arbeidstaker vil da kunne ha krav på fast ansettelse.
  • Arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende som midlertidig ansatt i mer enn fire år etter aml § 14-9 første ledd bokstav a. Arbeidstakeren skal da anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse.
  • Arbeidstaker har vært ansatt sammenhengende som midlertidig ansatt i mer enn tre år etter AML § 14-9 første ledd bokstav b og f. Arbeidstakeren skal da anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse.

5: Husk prøvetid

Arbeidsgiver kan ha behov for å prøve ut om en midlertidig ansatt fungerer i stillingen på lik linje som for faste ansatte. Da er det greit å vite at arbeidsmiljølovens bestemmelser om prøvetid gjelder på vanlig måte for midlertidige ansatte. Man kan altså avtale prøvetid også for denne gruppen med arbeidstakere.

Lær mer om reglene for midlertidige ansettelser – Delta på Personaldagen 2017 og bli oppdatert på regelverket.

Les mer og meld deg på Personaldagen 2017

Denne artikkelen er skrevet av Monica Bremtun-Olaussen / Visma – og det er gitt samtykke til at artikkelen i sin helhet kan publiseres på Ansattnett.no.

Helseteknologi og fremtiden

 

Helse- og omsorgssektoren trenger teknologi. Skal vi klare å få til mer effektive arbeidsprosesser ved sykehus og andre behandlingssteder, bedre helsesystemer generelt – og ikke minst gi pasientene best mulig pleie og omsorg, da er vi avhengige av tekniske løsninger som kan «snakke sammen».

I dag er det god arbeidsflyt og pasientbehandling, men ofte er løsningene lokale, uten enkle muligheter for integrasjoner (kompatibilitet) som sikrer datautveksling mellom systemer «der det er behov for tilgang til relevante opplysninger».

Det er mange «eldre» systemer i helse- og omsorgssektoren. Mange av løsningene er gode til sitt formål, men når man snakker om lettere tilgang på informasjon, så trenger svært mange virksomheter i denne bransjen en re-investering i mer moderne teknologi. Det må til en endringsvilje for å akseptere at nye verktøy må tas i bruk, systemer må snakke sammen – og alle må bidra for å tilgjengeliggjøre data på tvers av virksomheter, noe som igjen vil bidra i å gjøre alt enklere for sluttbrukerne (pasientene).

Helsetjenesten har et enormt potensiale, men trenger å få øynene opp for hva som finnes av muligheter.

Det skjer heldigvis mye positivt allerede. Nasjonal e-helseportefølje inneholder nasjonale prosjekter som NUIT har innstilt til prioritering i 2017. Disse finner man en oversikt over her hos Direktoratet for e-helse. Samtidig er et svært viktig arbeid – og forutsetningene for gode løsninger; grunndata. Grunndata inneholder informasjon om organisasjoner og personell i helse- og omsorgssektoren. Aktuelle registre er: Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH), Legestillingsregisteret (LSR), Helsepersonellregisteret (HPR), Adresseregisteret m.m. En god oversikt finner man på Norsk Helsenett sine nettsider.

Det er for øvrig ikke slik at det offentlige skal legge til rette for alt. Det offentlige bør legge føringer for hvilke teknologiske løsninger som anbefales, sikre nettverk for sikker datautveksling (les: NHN) – i tillegg må gode avtaler forhandles fram på systemfronten. Det er heller ikke slik at et hav av private teknologiske virksomheter skal tjene seg rike på de store utskiftingene som gjøres og som vil komme i fremtiden. Det bør derfor være et fokus på de tilbyderne som har de mest egnede fremtidsrettede løsningene med god levetid og som tilbyr produkter som har en fornuftig pris med tanke på kost, nytte – og som motiverer til egeninnsats og vilje for å bidra i dette samarbeidet. Kanskje er også løsningen å bygge mye «eget», slik som Direktoratet for e-helse gjør i dag – hvor det er smart å bygge kompetanse innad i virksomheten (sikre in-house kompetanse). Samtidig som man sikrer kompetanse for fremtiden, så sikrer man også en bedre kostnadskontroll og reduserer risikoen for store kostnadsoverskridelser.

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

Fremtidens reiseliv – Teknologi viser vei

Mange av oss har allerede sjekket inn egen bagasje på flyplassen (uten å måtte bruke en evighet i kø), men de fleste har ennå ikke opplevd å bo på et hotell som er betjent av roboter. Henn-na i Japan er et slikt hotell, og kanskje i fremtiden vil alle hotell være som dette?

Skybaserte pass kan bli en realitet. Hadde det ikke vært behagelig å reise uten et fysisk pass på tur? Frykten for å miste passet er mange reisende sitt mareritt, men et pass i skyen som inneholder personlig informasjon som biometriske data og digitale bilder kan gjøre reisen til en god og trygg opplevelse – uten å bekymre seg unødvendig for om passet blir mistet eller stjålet.

VR-reiser kan gi alle muligheten til å reise – hvor som helst i verden. Oculus Rift og Samsung Gear som har vist seg å bli svært så populært, kan bli måten mange vil «reise på» i fremtiden. I dag kan vi allerede besøke steder gjennom tjenester som Google Street View. Noen tilbyr også guidede turer som en VR-opplevelse – enten det nå er rundt på hotellområdet, severdigheter, actionfylte opplevelser, flyturer etc. for et markedsføringsformål – med agenda om å lokke turistene til de faktiske stedene (VR-teasere).

Chatbots kan hjelpe deg til å finne ut hvor du bør legge din neste ferie. Expedia har allerede fått sin plass på Skype med sin chatbot, og det samme har Amazon Echo. Formålet er å veilede potensielle kunder til å planlegge og booke turer. Om få år er det kanskje via chatbots de fleste reiser blir bestilt? Fordelen er raskere svar og spesialtilpassede turer basert på personrelaterte «big data» som virksomhetene allerede har om oss. De virksomhetene som kjenner våre preferanser, kan gi enda bedre kundeservice og få et høyere salg – og de vil nok bli vinnerne i kampen om kundene.

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

AksjeNorge – lær om aksjer og aksjer for ansatte

AksjeNorge er en ikkekommersiell stiftelse som driver med allmennopplysning og kunnskapsformidling om aksjemarkedet.

På denne siden får du muligheten til å lære mer om aksjer – og kanskje du har vurdert å investere i eget selskap?

 

Aksjesparing – AksjeNorge arbeider for økt kunnskap om langsiktig sparing i aksjemarkedet. Hvorfor eie aksjer og fond? Hva er sammenhengen mellom risiko og avkastning?

Aksjemarkedet på noen minutter – Aksjemarkedet på noen minutter er en digital kunnskapspakke som gir deg grunnleggende kunnskap om aksjemarkedet.

Aksjer for ansatte – Å investere i eget selskap ved å delta i aksjespareprogram kan være både lønnsomt og motiverende. Vi bidrar med informasjon til både arbeidsgiver og ansatte.

 

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

Gründer? Etablere virksomhet? Behov for støtte?

Altinn

Altinn.no har samlet det du trenger å vite for å etablere deg som næringsdrivende og drive næringsvirksomhet i Norge. Velg emne, så ledes du gjennom det offentlige regelverket samtidig som du får tips om støtteordninger og hjelpemuligheter. Du finner også lenker til skjemaer, til lovtekster og til fordypning hos andre. Disse sidene er et samarbeid mellom en rekke offentlige virksomheter. All informasjon er gjennomgått og godkjent av den etaten  som har ansvar for reglene på området. Her finner du også en oversikt over offentlige støtteordninger til etablerere/næringslivet, samt informasjon om bestilling av gratis «etablererpakke» og rådgivning via telefon. Bak Altinn samarbeidet står en rekke offentlige organer.

Etablerer.no

Etablerer.no inneholder en elektronisk etablererskole og en interaktiv møteplass for etablering av egen virksomhet. Tilbudet er gratis. Tjenesten er utviklet og driftes av VINN med støtte fra Innovasjon Norge.

Patentstyret

Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patentervaremerke– og designregistreringer. Patentstyret skal hjelpe norsk næringsliv å styrke virksomheten sin gjennom kunnskap om industrielle rettigheter. Patentstyrets er en statlig etat under Nærings- og handelsdepartementet.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og tilbyr blant annet råd og veiledning i forbindelse med bedriftsetableringer, innovasjons- og internasjonaliseringsprosjekter og til aktører i regionale omstillingsområder og næringsmiljøer. Avdelingen for Immaterielle rettigheter – IPR (en samlebetegnelse for beskyttelsesformer av immaterielle verdier som blant annet industrielle rettigheter, bedriftshemmeligheter, knowhow og opphavsrett) tilbyr hjelp til personer og bedrifter som ønsker å utvikle en oppfinnelse til å bli et kommersielt produkt i markedet.

 Tilskuddsordninger

Det finnes en rekke offentlige tilskuddsordninger for gjennomføringen av innovasjons- og utviklingsprosjekter. Her finner du en oversikt over noen av de mest sentrale institusjonene som tilbyr slike ordninger.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge tilbyr produkter og tjenester som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål.

Ta kontakt med Innvasjon Norge Vestfold for å finne ut hva slags hjelp de kan yte din bedrift. Du finner også mer informasjon på deres hjemmeside Innovasjon Norge Vestfold

Skattefunn

SkatteFUNN er ordningen for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer. Formålet er å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Du finner også mer informasjon på deres hjemmeside: skatteFUNN

Norges forskningsråd

Forskningsrådet arbeider aktivt for å styrke forskning i og for næringslivet. Forskningsrådet tilbyr finansiering til bedrifter og kunnskapsinstitusjoner, rådgir i forsknings- og innovasjonspolitiske spørsmål samt arbeider for å styrke nettverk mellom FoU-institusjoner og næringsliv. Du finner også mer informasjon på deres hjemmeside: Norges Forskningsråd

Offentlige tjenester

Norge.no er en veiviser for brukere av offentlige tjenester. Norge.no skal gjøre det lettere å finne frem til offentlig informasjon og sikre at du som bruker får en enkel tilgang til å utføre offentlige tjenester.

Cobots vs tradisjonelle roboter

Collaborative robots (cobots) er den nye trenden innen robotteknologi som skal sørge for en effektivisering i flere virksomheter. Hva er så forskjellen mellom cobots og tradisjonelle roboter?

De store og tunge lite tilpasningsvennlige tradisjonelle robotene har ofte vært satt til bestemte oppgaver – og på grunn av risiko har disse robotene vært plassert på steder «for seg selv» for å kunne gjøre minimalt med skade hvis noe skulle skje.

Cobots er designet for å samarbeide med mennesker og ikke for mennesker som de tradisjonelle robotene har vært. Nå skal robotene samarbeide med mennesker. De er bidragsytere og fungerer ofte som assistenter til vanlige arbeidstakere – hvor arbeidstakerne utfører de oppgaver som ikke kan automatiseres.

«Reduce costs. Improve performance. Optimise production. Increase quality. Increase revenue».

De cobots som er i drift i dag, foretar ofte arbeidsoppgaver som tyngre løft, monotone oppgaver, oppgaver som innebærer risiko i forhold helse og miljø – enten det er snakk om varme, kjemiske prosesser og lignenede – og ikke minst oppgaver der presisjon kreves.

Siden cobots er designet for å jobbe sammen med sine kollegaer, er cobots utstyrt med sensorer som kan registrere bevegelse og forandringer på en rekke områder. Blant annet fordi det er viktig for en cobot å vite hvor kollegaene er til enhver tid og ha muligheten til å stoppe eget arbeid for sikkerhetshensyn.

En annen fordel med cobots er at de er enkle å programmere til å gjøre andre oppgaver sammenlignet med hva de tradisjonelle robotene er. De tradisjonelle robotene er stort sett utviklet for ett spesifikt formål. Cobots kan på en enkel måte lære ved at en kollega gjør bevegelsene med robotarmen (gjennomføring av en oppgave). Cobots husker da prosedyren for oppgaven og kan gjenta denne.

Fleksibiliteten til cobots gjør at den kan benyttes i en rekke oppgaver – der det er behov. Re-programmering betyr at virksomheten ikke trenger å anskaffe enda en robot for å gjøre en spesifikk oppgave, og mulighetene for effektivisering ligger derfor bedre til rette.

Virksomheten har heller ikke det behovet for å leie inn eksperter som vil presentere sine tradisjonelle roboter som ofte kun blir satt til en oppgave – men de kan selv utforske hva som er mulig og lønnsomt å automatisere uten store kostnader.

Så, hvorfor gå til anskaffelse av cobot fremfor en tradisjonell robot?

  • Cobots har blitt langt rimeligere enn tidligere
  • De jobber når du måtte ønske (uten redusert evne til å yte) og er alltid «på plass»
  • Raskt og enkelt oppsett (de kan begynne på oppgavene så fort de er blitt vist prosedyren)
  • Cobots øker kvaliteten og produktiviteten ved at de utfører oppgavene konsistent, nøyaktig og er til å stole på
  • Cobots kan utføre oppgaver som kan være farlige og skadelige for mennesker – og potensielle helseskader er heller ikke et tema
  • Virksomheter kan bruke vanlige ansatte til oppgaver som krever en større vurderingsevne og til å utføre bedriftens andre viktige oppgaver som ikke like enkelt lar seg automatisere.

 

 

Ønsker du mer informasjon om cobots? Her får du oversikt over både produkter, case studier m.m.:

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

 

 

 

 

Hva kan du om energi og miljø?

Alternativ fornuftig energi (fornybar og «grønn» energi) er inn i tiden. Det snakkes mye om solcellepanel, vindmøller etc. – og ikke minst; hva skal vi leve av etter «olja». Hva kan du egentlig om våre ulike energikilder? Hvorfor ikke lese deg litt opp, slik at du kjenner fakta godt når du ønsker å si «din mening» om tanker for fremtiden?

Det er mange meninger om energi, energipolitikk og hva vi både nasjonalt og internasjonalt bør satse på, hva som vil være økonomisk lønnsomt m.m., men hva er egentlig «rett vei å gå» – og kjenner du fakta?

 

Via lenken under får du en fin intro, slik at du kan få en oversikt over ulike typer energi og bli «energi-smart» 🙂

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

Trading basert på candlesticks

Mange tradere følger med på linje- eller bargrafer, men hvorfor ikke få mer ut av de samme trendene? En mer avansert og informativ form for graf kalles candlestick. Grafen har fått sitt navn etter de enkelte søylene som ligner på stearinlys (på engelsk, candles). En vanlig linjegraf viser kun lukkekursen, mens en candlestick-graf viser både åpningskurs, laveste kurs, høyeste kurs, samt lukkekursen for den valgte tidsperioden.

 

En candlestickgraf gir derfor et mer informativt bilde av hvordan kursen utvikler seg innenfor en gitt tidsperiode.

Vil du lære mer om candlesticks, da får du her et gratis webinar og en gratis intro her:

 

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no